Årslønn - x kr. - for 11 eller 12 måneder ?

Årslønnen er den avtalte lønn delt på 12 måneder. Første året man jobber blir det kun (årslønn/12) utbetalt månedslønn i 11 måneder da sommerfeirien er uten arbeidsinnsats og lønn -- neste år får man tilsvarende, men med feriepenger i tillegg.

Årslønn er ikke inkludert feriepenger (årslønn er det du får ved å arbeide i 12 måneder)           
    
Gift eller samboer -- skatteforskjeller
Klassefradrag - den ene arbeider - den andre ikke -- gift = skatteklasse 2 for forsørgelse (gjelder ikke samboere)
Særkullsbarn - samboer med bare særkullsbarn får klasse 2 som enslig forsørger selv om man er samboende ( gjelder ikke gifte)(dobbelt barnetrygd forsvinner dog ved samboende)
Formue - både samboende og ektefeller får hvert sitt fribeløp, men underskudd i den enes formue kan kun trekkes fra den andres overskudd ved giftemål
Felles bedrift - ektefeller kan fordele inntekt etter innsats -- samboere må ta ut lønn eller bli medeier (ans)
Renter - ektefeller kan fritt fordele fradraget mellom seg - dette gjelder ikke samboende
Pendlere - ektefeller er pendelre - samboende er enslige
Underskudd - overføres mellom ektefeller - ikke for samboende
Botid ved separasjonsutflytting - opparbeides for den utflyttede både for ektefeller og samboende med felles barn - ikke for andre samboende.
Dokumentavgift - mellom ektefeller = 0  -- mellom samboende 2,5% (dog 0 ved overføring ved samlivsbrudd eller død)
Arveavgift - ikke mellom ektefeller -- ikke mellom samboende over 2 år eller har felles barn eller har vært gift med hverandre.
 
Arv
 - samboende med felles barn - arver 4 G før barna
 - samboende uten felles barn = testament
 - samboende i uskifte -- testament - samtykke fra særkullsbarn
 - inn i uskiftet - kun det som naturlig hører sammen med det uskiftemottatte ( møbler i bolig) - for ektefeller = alt inn i uskiftet

Bedriftsgaver til jul

"Enkle oppmerksomheter overfor forretningsforbindelser er skattemessig fradragsberettiget når verdien ikke overstiger beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige takseringsregler, jf. Skattedirektoratets skatteforskrift § 6-21-6 Beløpsgrensen er satt til kr 200 pr. tilfelle, jf. Forskrift om takseringsregler for 2009 § 2-3-6. Det foreligger ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift ved kjøp av varer/tjenester som skal benyttes som gave, jf. Merverdiavgiftsloven 2009 § 8-3 første ledd bokstav f (mva-kode 0)."

For gaver som betraktes som reklame gjelder følgende:

"Når firmamerke og/eller firmanavn er fast knyttet til en gavegjenstand, anses kostnadene som fradragsberettigede reklamekostnader (konto 7320 Reklamekostnad) dersom gavegjenstanden er utformet med reklame for øye i et større antall eksemplarer. I tillegg må gjenstandens verdi ikke overstige beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige takserningsregler,  jf. Skattedirektoratets skatteforskrift § 6-21-5. Beløpsgrensen er satt til kr 200 pr. gjenstand,  jf. Forskrift om takseringsregler for 2009 § 2-3-6."

"Hvis gaven betraktes som en reklamekostnad og omsetningsverdien (inkl. merverdiavgift) er lik eller under kr 100 inkl. merverdiavgift foreligger det fradragsrett for inngående merverdiavgift etter Merverdiavgiftsloven 2009 § 8-3 første ledd bokstav f (mva-kode 1), jf.  Merverdiavgiftsforskriften § 1-3-6."

                                                                                                                                        

Moms og utleie av fast eiendom:

- Det må foretas frivillig registrering
- Mva beregnes på utleie - kun til mva pliktige leietakere - ikke mva = utleie uten mva  // delt omsetning = mva kun på leie i forhold til pliktig omsetning hos leietaker (% andel)
// det må være den mva pliktige delen som benytter lokalene
- Tomme lokaler -- ikke fradrag for mva-kostnader på denne delen
- Fremleie - en uavbrutt kjede av mva-registreringer
- Påbygg (nye lokaler)- det må foreligge bindende leiekontrakt for lokalene
- Uten leiekontrakt - ny leietaker må være innflyttet innen 6 måneder - så kan man kreve avgift tilbake - søke for hver ny leietaker som kommer
- Senere salg av bygget - ny eier må påta seg ansvaret for eventuell justeringsforpliktelse

Arbeid på 1 og 17 mai

Arbeidsgiver skal betale full lønn for 1. og for 17. mai som ikke faller på en søndag eller annen helgedag. Kristi Himmelfartsdag, samt 1. og 2. pinsedag er også fridager for de fleste ansatte.  Her gjelder samme prinsipper som for l. og 17. mai.

Arbeidstaker har bare krav på lønn for 1 og 17. mai dersom han/hun arbeider eller skulle ha arbeidet denne dagen. Dersom arbeidstakeren er på ferie, skal han/hun også ha lønn denne dagen. I tillegg kan han kreve at ferien forlenges med én dag dersom 1. mai faller i ferien. Derimot har han ikke rett til betaling dersom han «skofter» arbeidet første virkedag etter 17. mai. Unntak gjelder dersom arbeidstakeren kan dokumentere at han var syk eller var forhindret av andre tvingende grunner.

Det er en forutsetning for å få lønn for 1. og 17. mai 2010 at arbeidstaker har vært ansatt i sammenheng de siste 30 dager, eller at ansettelsesforholdet har en varighet på minst 30. dager.

For arbeidstakere som har fast månedslønn, ligger altså betalingen for 1. og 17. mai innbakt i lønnen. Arbeidstakeren skal da ikke ha trekk i lønnen fordi virksomheten holder stengt. 

For arbeidstakere som ikke har fast lønn, blir spørsmålet om de etter arbeidsplanen skulle arbeidet den aktuelle dagen. Den som arbeider fast hver lørdag, skal således ha betalt også for lørdag 1. mai. 2010. Det samme gjelder for den som etter arbeidsplanen skal arbeide på mandager
 
For arbeidstakere hvor 1. og 17. mai er vanlige arbeidsdager (arbeidstakere som jobber turnus og lignende), skal det i tillegg til vanlig lønn betales UB-tillegg (Landsoverenskomsten med bransjeavtaler) eller helge- og høytidstillegg (HUK-området).  For virksomheter som ikke er bundet av tariffavtaler, skal arbeidstakere som må arbeide disse dagene ha et tillegg på minst 50%,
 
-------------------------
Lån eller utbytte
 

utbytte beskattes med 28%
lån beskattes ikke

-          Lånet må ligge innenfor det som kan utdeles i utbytte

-          Dette måles pr årsavslutningstidspunktet – positive trender tas ikke med, men negative trender skal hensyntas

-          skriftlig avtale

-          styrevedtak

-          øking av lånet etter låneopptaket kan indikere at det ikke er et lån – ny avtale må etableres

-          lånet bør ikke være summen av en rekke private regninger

Julebord/bedriftshytte

For et et firma skal kunne få fradrag for sosiale kostnader - må det være minst en heltidsansatt uten familietilknytning til eierne.
Dersom det er en ekstern ansatt i heldagsstilling i tillegg til aksjonæren (som ikke er i familie) kan både eiere, styremedlemmer,ledsagere, revisor tas med.
Dog ikke eksterne personer som er næringsdrivende (regnskapsfører/leverandører mv) - kostnader for disse anses som representasjon.
 
Julegaver - til ansatte og forbindelser (feks vin) er skattefritt innenfor verdi kr. 1000.- pr år.(alle ansatte må få likt) - gaven er ikke fradragsberettiget
 
Firmahytte - må kunne disponeres av mer enn 10 ansatte -- er færre - gå sammen med andre om bedriftshytteordning slik at antallet oppnås - bør føres loggbok for bruken
Brukeren trenger ikke betale leie - fordelen er ikke skattepliktig -- hytta kan også ligge i utlandet (dekkes reiseutgiftene - er dette skattepliktig fordel)

MVA registrering

Når omsetningen (avg pliktig og all annen omsetning tilsammen) passerer kr. 50000.-
Registrering skal foretas
Før dette kreves forhåndsregistrering (må være investert for kr. 250000 eller mer)
Skattefrie inntrekter
 
- utbetaling fra ordinær arbeidsgiver - kr. 1000.- pr år.(men må betale aga)
- utbetaling fra institusjoner/foreninger/privatpersoner (private må være tilknyttet egen bolig/hytte dvs ikke på utleiebolig)  - kr. 4000.- pr år (pr mottaker)(kan være flere på hver4000)
- utbetaling fra sameie - kr. 1000.- (ikke 4000)(ikke egen bolig - men hver enkelt sameier kan benytte 4000 på egen boenhet) (ikke aga frihet)
- utbetaling fra private arbeidsgivere -- ikke aga ved utbetaling opp til 60000.-
 
- utbetaling til næringsdrivende - alltid skatteplikt
 
Moms ved førstegangsregistrering
Den faktura som gjør at virksomheten kommer over grensen på kr. 50.000 skal avgiftsberegnes i sin helhet. Det samme gjelder alle andre fakturaer etter dette. Virksomheten ikke har adgang til å fakturere inklusive merverdiavgift før den er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.
 
  • Selger utsteder fakturaer uten merverdiavgift, men tar forbehold ovenfor kjøper om å etterfakturere merverdiavgift etter registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Etter registreringen utsteder selger en tilleggsfaktura på merverdiavgiften, med en referanse til den første fakturaen. En kopi av den første fakturaen bør vedlegges.
  • Det kan også utstedes en helt ny faktura inkl mva med kreditering av den gamle fakturaen.
  •             
    Print   

    Startsiden  Send Mail  SideKart
    Copyright @ Bureau.no
    Utviklet av Webworld.no